Volvo Construction Equipment (Volvo CE) i Braås har avduket verdens første hydrogendumper. Som prosjektleder i et EU-prosjekt for utvikling av utslippsfrie anleggsplasser, har han hatt gleden av å samarbeide med Volvo.

I tillegg til å arbeide med batterielektriske løsninger, utforsker Volvo CE også potensialet for elektrifisering med hydrogenbrenselceller. Prototypen Volvo HX04 er i så måte en spennende nykommer.

– Dette er et viktig skritt på veien for å oppfylle vår vitenskapsbasert klimamål-forpliktelser om å oppnå netto null klimagassutslipp i hele verdikjeden innen 2040. Ved å utforske flere teknologier – og jobbe i partnerskap – kan vi skape de beste løsningene for å redusere karbondioksidutslippene i byggebransjen, gjennom å være en pådriver i overgangen til utslippsfrie anleggsmaskiner, sier Roland Kvist, leder for dumperprosjektet hos Volvo CE.

Dumper-prosjekt siden 2018

Etter å ha fullført et forskningsprosjekt med flere interessenter, tar Volvo CE nå sikte på å bryte nye barrierer for hydrogenteknologien. Å kunne starte testingen av dumperprototypen er en stor milepæl i dette arbeidet.

Volvo HX04 er resultatet av et forskningsprosjekt som har pågått siden 2018, finansiert med midler fra Fordonsstrategisk forskning och innovation (FFI) som er et svensk nasjonalt samarbeid mellom Vinnova, Swedish Energy Agency og det svenske transportverket. Partnerskapet inkluderer Volvo CE, RISE Research Institutes of Sweden og PowerCell Sweden.

Gjennom EU-programmet Interreg ØKS deltar den svenske teknologigiganten også i det nordiske samarbeidet i prosjektet Cleancon, som utvikler fremtidens marked for utslippsfrie anleggsmaskiner.

Kutter CO2-utslipp i byggebransjen

– Vi oppfant verdens første leddstyrte dumper for mer enn 55 år siden. Vi er stolte over å drive endringen videre med det nye konseptet for en brenselcelledumper, sier Carolina Diez Ferrer, leder for avanserte ingeniørprogrammer ved Volvo CE.

Selv om det er en tidlig prototype vil denne innovasjonen, sammen med batterielektriske løsninger, gi verdifull innsikt i mulighetene for å bruke hydrogen, påpeker Ferrer, som også har vært en aktiv bidragsyter til Cleancon.

Batteridrevne kjøretøy og biodrivstoffbaserte løsninger er kommersielt tilgjengelige i dag. Som et enda mer bærekraftige alternativ til diesel, forventer Volvo en kommersialisering av hydrogendrevne maskiner i andre halvdel av dette tiåret.

Volvo går foran

I Cleancon (Clean Construction Machinery) bidrar Volvo CE med studier på de nye typer problemstillinger som kan oppstå med nullutslippsarbeidsmaskiner. Hensikten er å forstå hvordan en slik maskin kan utføre sin oppgave med en annen teknologi, hvordan en fremtidig infrastruktur kan se ut, samle inn og vurdere erfaringer, og identifisere behov for videre forskning og utvikling.

– I Cleancon er målet vårt å drive utviklingen av utslippsfrie arbeidsmaskiner gjennom dialog gjennom hele verdikjeden, sier Anna Cornander, prosjektleder for Cleancon ved RISE Research Institutes of Sweden AB.

Hun påpeker at det har vært viktig for prosjektet å ha Volvo Construction Equipment som partner, slik at prosjektet har kunnet følge utviklingen av en banebrytende, ny teknologi.

– Det at det er maskinprodusenter som tør å gå foran er helt avgjørende for at vi skal se byggeplasser som drives med utslippsfrie arbeidsmaskiner i fremtiden, sier Cornander.

Hydrogenfyllestasjon fra Shell

Utviklingen og byggingen av den sekshjulede prototypen har i stor grad blitt utført ved Volvo CEs anlegg i Braås, Sverige – samme sted der verdens første rammestyrte dumper, «Grus Kalle» (Electric Charlie) ble skapt i 1966. Volvo HX04 har fått det tilsvarende kallenavnet «El Kalle» (Electric Charlie).

Infrastruktur for hydrogen er fortsatt under utvikling, og påfylling av hydrogen er en viktig del av utviklingen av dumperprototypen. På testbanen i Braås har Shell installert en topp moderne tankstasjon for hydrogen. Volvo HX04 fylles med 12 kg hydrogen på under 8 minutter. Da kan den kjøre i om lag fire timer.

Presentasjonen av den unike dumperen skal nå følges opp av et testprogram som skal gi ny innsikt i mulighetene som hydrogen og brenselceller gir. Med dette akselererer Volvo CE arbeidet med bærekraftige energikilder og forskningen i egne produktutviklingsprogrammer.

Stort potensial for elektrifisering med hydrogen

Volvo Group og Shell er også sentrale medlemmer i H2Accelerate, sammen med Daimler Truck AG, IVECO, Linde, OMV, og TotalEnergies, i et partnerskap som jobber for å skape vilkår for massemarkedet for utrulling av hydrogenlastebiler i Europa.

– Det har vært en god utvikling innen utslippsfrie maskiner de senere årene, da først og fremst på batteri og/eller kabel, sier Jon Eriksen prosjektleder hos Kunnskapsbyen Lillestrøm.

Han medgir at det er en utfordring å få de større mobile maskinene over på et bærekraftig alternativ.

– Det er derfor meget gledelig at en av verdens største produsenter av anleggsutstyr nå tar hydrogen i bruk som drivstoff nettopp til dette formålet.

Innlegget Viser fram verdens første hydrogendumper dukket først opp på Kunnskapsbyen Lillestrøm.

Brannstasjonen inngår som et demonstrasjonsanlegg i det EU-finansierte prosjektet Cleancon, som er en del av Interreg Öresund-Kattegat-Skagerrak-programmet. Prosjektet skal muliggjøre bruk av utslippsfrie maskiner til bygg- og anleggsprosjekter.

Det var derfor stor interesse fra partnerskapet for samlingen i Sørum 12. mai, der de fikk ta utbyggingen i nærmere i øyesyn – og ta del i erfaringene fra det pågående byggeprosjektet.

Det er en topp moderne brannstasjon kommunen er i ferd med å bygge på Lystad. Prosjektet kjennetegnes også av sterk brukermedvirkning fra Nedre Romerike brann- og redningsvesen.

En utfordrende byggeplass
Råtomta for brannstasjonen var en liten kolle i skogen. Et svakt strømnett gjorde utgangspunktet for arbeidet på Lystad ekstra krevende for bruk av utslippsfrie maskiner. Til tross for dette blir prosjektet gjennomført med en stor andel elektriske maskiner.

For å få en effektiv lading av gravemaskinene, var entreprenøren villig til å forplikte seg til å ta i bruk en mobil hurtiglader – ettersom slike ble tilgjengelig under byggeperioden. Nå er en hurtiglader med en effekt på 150 kW på plass. Den sørger for å lade den store elektriske gravemaskinen i løpet av én time.

Håndverkskompaniet som er totalentreprenør for brannstasjonen, ble Miljøfyrtårnsertifisert allerede i 2008 og har i en rekke år jobbet i prosjekter med et sterkt fokus på grønn byggeplass.

Skandinavisk foregangskommune
Prosjektpartnerne fra Sverige og Danmark viste også stor interesse for Lillestrøm kommunes helhetlige tilnærming til hvordan kommunen skal redusere klimagassutslippene. Kommunen har – som den foreløpig eneste i Norge – laget en egen «Strategi for grønne innkjøp».

Et viktig delmål i strategien handler om reduksjon av klimafotavtrykket i kommunens bygge- og anleggsprosjekter.

– Det er viktig at nullutslippsteknologi blir tatt i bruk også utenfor de store byene, sier Kunnskapsbyens prosjektleder i Cleancon, Jon Eriksen.

Han er svært godt fornøyd med leveransene fra Lillestrøm kommune og Håndverkskompaniet, og mener prosjektet har bidratt til å gi både kommunen og byggebransjen et kunnskapsløft.

Om Cleancon

Clean Construction Machinery (Cleancon) er et og grenseoverskridende prosjekt i det EU-finansierte Interreg Øresund-Kattegat-Skagerak-programmet. Prosjektet skal fremmer bruken av utslippsfrie kjøretøy og arbeidsmaskiner.

I prosjektet samarbeider offentlige og private aktører med mål om å øke bruken av fornybar energi i offentlig og privat sektor ved å løfte fram utslippsfrie maskiner til bygg- og anleggsprosjekter og i kommunal drift.

Partnerskapet består av:

• RISE – Research Institutes of Sweden, lead partner
• Kunnskapsbyen Lillestrøm, prosjekteier på norsk side
• Volvo Construction Equipment
• VA Syd
• Göteborgs Stads Leasing AB
• LUP – Leverandørutviklingsprogrammet
• DFØ – Direktoratet for forvaltning og økonomistyring
• Lillestrøm kommune
• Viken fylkeskommune
• Lunds kommun
• Eslövs kommun
• København kommune
• Tekniska Högskolan i Jönköping

Innlegget Skandinavisk befaring på Lystad brannstasjon dukket først opp på Kunnskapsbyen Lillestrøm.

Brannstasjonen er en klimaambisiøs byggeplass, og inngår som den norske demoen i det EU-finansierte prosjektet Cleancon, der både Kunnskapsbyen Lillestrøm og Lillestrøm kommune er med.

Håndverkskompaniet har fått oppdraget med å bygge den nye brannstasjonen, som skal stå ferdig i første kvartal 2023. Det meste av grunnarbeidet er tatt med en elektrisk gravemaskin og fundamenteringen er allerede godt i gang. Brannstasjonen vil få deler av taket dekket av solcellepaneler.

Avhengig av midlertidig energiforsyning
Demonstrasjonsbyggeplassen Lystad brannstasjon viser hvordan utslippsfrie maskiner benyttes i et aktivt byggeprosjekt. Cleancon, som er delfinansiert gjennom Interreg Øresund-Kattegat-Skagerak-programmet, skal fremme bruken av utslippsfrie kjøretøy og arbeidsmaskiner.

Nedre Romerike Brann og Redningsvesen har også hatt et nært samarbeid med byggeledelsen under hele byggeprosjektet.

Strømforsyningen i området er ikke tilstrekkelig til å dekke behovet i anleggsperioden. For å få nok effekt til en optimal drift av den elektriske maskinparken i det klimaambisiøse byggeprosjektet, er entreprenøren avhengig av å få etablert en midlertidig energiforsyning. Det jobbes derfor med å få på plass en «strømcontainer» med kraftige batterier eller brenselsceller som lager strøm fra hydrogen.

Fremmer utslippsfri utbygging
I prosjektet samarbeider offentlige og private aktører i Norge, Sverige og Danmark for å øke bruken av fornybar energi, først og fremst gjennom bruk av utslippsfrie maskiner til bygg- og anleggsprosjekter og i kommunal drift. I prosjektet jobbes det også opp mot maskinprodusentene og entreprenørbransjen for å sikre at det er mulig å levere på kravene som legges inn i offentlige anbud.

Samtidig utfordrer Cleancon også bransjen til å strekke seg lenger enn hva de gjør i dag. Prosjektet skal fungere som en katalysator for å sette fart på omstillingen av arbeidsmaskinbransjen. Målet er å styrke konkurransekraften hos maskinprodusentene og i bygg- og anleggsbransjen i Norden, gjennom å øke deres evne til å tilfredsstille nye og stadig strengere krav til utslippsfrie arbeidsmaskiner.

Har samlet et bredt partnerskap
Elektrifiseringen av arbeidsmaskinene kan ikke utsettes ytterligere om vi skal klare å nå målene i Parisavtalen. Cleancon har derfor som mål å bidra til en vesentlig reduksjon av klimagassutslippene. Prosjektet er satt sammen med følgende partnerskap:

• RISE – Research Institutes of Sweden (prosjektleder)
• Kunnskapsbyen Lillestrøm (norsk prosjekteier)
• Volvo Construction Equipment
• VA Syd
• Göteborgs Stads Leasing AB
• LUP – Leverandørutviklingsprogrammet
• DFØ – Direktoratet for forvaltning og økonomistyring
• Lillestrøm kommune
• Viken fylkeskommune
• Lunds kommun
• Eslövs kommun
• København kommune
• Tekniska Högskolan i Jönköping

Innlegget Nordisk partnerskap følger Lystad brannstasjon dukket først opp på Kunnskapsbyen Lillestrøm.

Dette blir Norges hittil største, bakkemonterte solcelleanlegg.

– Solenergiparken er helt unik i sitt slag, forteller administrerende direktør i ROAF, Synnøve Bjørke.

Det spesielle med solenergiparken som oppføres på Ullereng-jordet, er at den får tosidige solcellepaneler. Panelene kan fange solenergi både på oversiden og undersiden, slik at de også utnytter energirefleksjon fra snøen. De er dessuten også vridbare – og følger solens bevegelse over himmelen.

Bjørke tror den spesielle teknologiske løsningen vil vekke stor interesse, både nasjonalt og internasjonalt – og at det vil bety mye for utviklingen av nye systemer for produksjon av solenergi i Norge.

– Dette viser også at ROAF tar store steg mot det endelige målet om å bli et fullt ut bærekraftig og innovativt selskap med minst mulig klimaavtrykk, sier hun.

Løftet fram av Solenergiklyngen

Det var Solenergiklyngen som tok initiativet til prosjektet i 2017. Resultatet er blitt et langsiktig forsknings- og utviklingsprosjekt mellom Multiconsult, IFE, Scatec, ROAF og det norsk-svenske Interreg-prosjektet ecoINSIDE hos Kunnskapsbyen Lillestrøm.

– Det er svært gledelig å se at denne solparken nå endelig blir realisert. Den vil bidra til å skaffe mye ny kunnskap til nytte for utviklingen av solproduksjonen både i Sverige og Norge, sier prosjektleder Ola Rostad i ecoINSIDE og Solenergiklyngen.

Det EU-finansierte prosjektet ecoINSIDE i Interreg Sverige-Norge-programmet har vært viktig som tilrettelegger for realiseringen av solenergiparken.

Scatec Solar har levert selve anlegget som er basert på selskapets fleksible system – «Release». Slike anlegg leveres oppsettingsklare i containere og installeres mye raskere enn tradisjonelle solcelleanlegg.

– Det har stor verdi for oss å få testet ut teknologien under ulike klimatiske forhold og se på hvilken effekt refleksjonen fra snøen vil ha. Vi ser frem til å bidra til å vise at solenergi er en teknologi som også fungerer godt i Norge, sier Senior Vice President for Venture Projects i Scatec, Frederic Grosse.

Et pionéranlegg

Solenergiklyngens daglige leder Trine Kopstad Berentsen er stolt over at det nå etablereres et slikt anlegg her til lands.

– Dette er virkelig «state of the art». Det er første gang man tester ut denne løsningen i Norge, sier Berentsen.

Det faktum at anlegget er flyttbart gjør at det i fremtiden kan plasseres på et ferdig deponi, slik at det ikke beslaglegges potensiell matjord, påpeker hun.

Fornybart avfallssorteringsanlegg

Når det nye anlegget er i drift vil ROAF være selvforsynt med omtrent en fjerdedel av sitt totale energiforbruk, forteller miljødirektør, Glenn V. Lie Karlsen.

– I fjor installerte vi et solcelleanlegg på taket av ettersorteringsanlegget vårt. Med den nye solcelleparken i drift, vil de to anleggene produsere én gigawattime i året.

Det er det samme som 1 million kWh – og tilsvarer årsforbruket til 50 eneboliger.

Mange støttespillere

Solcelleparken har fått økonomisk bidrag fra Enova. Seniorrådgiver Frode Olav Gjerstad forteller at Enova støtter innovative teknologiprosjekter som bidrar til å styrke energisystemet og gir klimagassreduksjon.

– ROAF har lagt stor vekt på at erfaringene fra byggingen og driften skal deles med forskingsmiljøer, Solenergiklyngen og andre markedsaktører, påpeker Gjerstad.

Solenergiklyngen fikk støtte fra Regionalt innovasjonsprogram for Oslo kommune og Akershus fylkeskommune for å kartlegge muligheten for å sette opp en slik solpark på Romerike. Prosjektet «Seeing is believing» knyttet til seg Scatec Solar, Akershus Energi, IFE, Eltek, REC Solar Norway, Multiconsult, Solenergi FUSen, Solcellespesialisten, Smartgridssenteret i Trondheim, og Innos/Glava Energy Center i Arvika.

Innlegget ROAF bygger Norges største solenergipark dukket først opp på Kunnskapsbyen Lillestrøm.

Kunnskapsbyen Lillestrøm er prosjekteier på norsk side og RISE – Research Institutes of Sweden er lead partner i prosjektet, som inngår i Interreg Øresund-Kattegat-Skagerrak.

Cleancon (Clean Construction Machinery) hadde kick-off hos RISE i Lund mandag 9. og tirsdag 10. september. Der orienterte partnerne om pågående arbeid med anskaffelse av utslippsfrie leveranser og tjenester, hvilke utfordringer de står overfor, samt deres ambisjoner og planer for fremtiden.

– Cleancon-prosjektet skal være en katalysator for etablering av utslippsfrie arbeidsmaskiner og transportløsninger. Vi har lykkes med å sette sammen et sterkt og delingsvillig partnerskap, noe som lover godt for samarbeidet over landegrensen, sier Kunnskapsbyens Jon Eriksen, hovedprosjektleder på norsk side.

Bygger konkurransekraft
Han viser til at partnerne representerer offentlige virksomheter, utbyggere, maskin- og utstyrsleverandører, samt Østfold fylkeskommunes utlånsordning for fossilfrie arbeidsmaskiner.

– Vi skal gjøre leverandører bedre i stand til å møte kravene i offentlige og private anbud – og hjelpe kommunene til å stille riktige krav, sier Eriksen.

Gjennom det nystartede samarbeidet har partnerskapet klare ambisjoner om å kunne vise til redusert klimagassutslipp og lokal luftforurensning, økt etterspørsel etter utslippsfrie maskiner og en sterkere konkurransekraft hos leverandørene i regionen.

Bredt partnerskap
Partnerskapet består av følgende virksomheter og organisasjoner:

• RISE – Research Institutes of Sweden, lead partner
• Kunnskapsbyen Lillestrøm, prosjekteier på norsk side
• Volvo Construction Equipment
• PowUnit
• VA Syd
• Göteborgs Stads Leasing AB
• LUP – Leverandørutviklingsprogrammet
• Difi
• Lillestrøm kommune
• Akershus fylkeskommune/Østfold fylkeskommune (Viken)
• Lunds kommun
• Eslövs kommun

Innlegget Samarbeider om utslippsfri anleggsdrift dukket først opp på Kunnskapsbyen Lillestrøm.

Det er hovedkonklusjonen i sluttrapporten fra det svensk-norske prosjektet «AutoBus», som har kartlagt muligheten for å gjennomføre grundige testprosjekt i Borås og Lørenskog.

• Lenke til rapporten Självkörande bussar i stadstrafik – förstudie

Forprosjektet som er en del av det EU-finansierte Interreg Öresund-Kattegat-Skagerrak-programmet, har vurdert om det er grunnlag for å teste selvkjørende busser i de to kommunene. Sluttrapporten viser at det lar seg gjennomføre, som et godt supplement til eksisterende trafikk.

Prosjektgruppen undersøker nå mulighetene for å ta forprosjektet videre til et hovedprosjekt med uttesting over en lengre periode på utvalgte strekninger i de to kommunene.

Nye transportløsninger
– Utfordringene knyttet til omlegging til en mer bærekraftig transport er store. I tillegg til å erstatte kjøretøy på bensin og diesel med alternative drivstoff som el, hydrogen og biogass, arbeides det også for å gjøre transporten smartere og mer autonom, sier Daniel Bügel, prosjektleder for Autobus i Kunnskapsbyen Lillestrøm.

– Det kan blant annet skje ved å anvende små, automatiserte busser til tilknytning til det eksisterende kollektivtilbudet, legger han til.

Kollektivtransportselskapene er drivere i utviklingen av selvkjørende busser. En slik effektivisering av transportløsningene åpner også nye muligheter for utvikling av byer og tettsteder.

Samtidig innebærer dette helt nye utfordringer, ikke minst for å ivareta innbyggernes sikkerhet og personvern.

Slipper dårlig luft og støy
Gjennom å ta i bruk et godt og koordinert system av utslippsfrie og selvkjørende busser, ønsker kollektivselskapene å gi sine passasjerer et bedre og billigere reisetilbud.

• Se reportasje om AutoBus og den europeiske mobilitetsuken: Selvkjørende busser i Lørenskog

Selvkjørende, elektriske kjøretøy vil også bety bedre luftkvalitet. Dårlig luftkvalitet skaper helseproblemer og er et sterkt argument for en omlegging til mer miljøvennlige transportløsninger.

Støy er også en trussel for trivselen til innbyggerne i tettbefolkede områder. Elektriske busser vil gi betydelige forbedringer, også på dette området.

Om AutoBus
Det svensk-norske transportprosjektet AutoBus, er en del av Interreg Öresund-Kattegat-Skagerrak-programmet. Prosjektet eies av forskningsinstitusjonen RISE (Research Institutes of Sweden). Kunnskapsbyen Lillestrøm er norsk prosjektleder. Borås og Lørenskog er med som prosjektkommuner.

Akershus fylkeskommune, Västra Götalandsregionen, Lørenskog kommune og Borås Stad har bidratt til prosjektet.

Innlegget Ønsker testing av selvkjørende busser dukket først opp på Kunnskapsbyen Lillestrøm.

Kommunen er medfinansiør, sammen med Akershus fylkeskommune og EU, i det svensk-norske prosjektet «AutoBus», der også Västra Götaland og Borås Stad har bidratt på en tilsvarende måte. Prosjektet utreder muligheten for å ta i bruk sjåførløse busser til persontransport.

AutoBus-prosjektet eies av forskningsinstitusjonen RISE (Research Institutes of Sweden). Kunnskapsbyen Lillestrøm er norsk prosjektleder, med Borås Stad og Lørenskog som prosjektkommuner. Prosjektet skal analysere mulighetene for å benytte selvkjørende busser i de to kommunene.

Testet i Lørenskog
Under den Europeiske Mobilitetsuken i september, arrangerte Lørenskog kommune en testkjøring mellom Lørenskog Hus og Metro Senter. Selve testkjøringen ble gjennomført av Applied Autonomy.

– Prøveprosjektet var vellykket og ble møtte med stor interesse blant publikum, forteller Kunnskapsbyens prosjektleder Daniel Bügel.

Prosjektgruppen har vært på befaring både i Borås og Lørenskog for å finne egnede traseer, der det også er uløste transportbehov som gjør det mulig å teste ut selvkjørende kjøretøyer. Bügel som synes det har vært utfordrende å finne områder der dagens noe begrensede teknologi kan løse transportbehov. Gruppen har likevel funnet flere interessante caser i Lørenskog – både i boligområder og i tilknytning til næringsvirksomhet.

– Vi må også tenke noen år frem i tid – og hva denne teknologien da vil være i stand til å løse. Men denne utviklingen vil ikke gå av seg selv. Det er nødvendig med mye prøving og feiling før vi kommer dit, sier han.

Avgjørende støtte fra Akershus
Akershus fylkeskommune har bidratt til at Kunnskapsbyen Lillestrøm har fått utløst 2,5 millioner kroner i EU-midler til to utviklingsprosjekter for selvkjørende busser og utslippsfrie byggeplasser.

Forutsetning for EU-prosjektene var at Kunnskapsbyen kunne stille med 50 prosent egeninnsats – noe om ikke ville vært mulig uten hjelp fra Akershus fylkeskommune og Lørenskog kommune.

Hovedutvalg for plan, næring og miljø i Akershus fylkeskommune bevilget tilsammen 350.000 kroner til de to prosjektene. Det var helt avgjørende for å utløse finansieringen gjennom EU-programmet Interreg Öresund-Kattegat-Skagerrak.

Fylkeskommunens rolle
– Vi har stor tro på slike utviklingsprosjekter. Det er vanskelig å se at andre enn offentlige aktører kan bruke ressurser på dette, så lenge det ikke kan forventes noen avkastning før om noen år, sier Eirik Bøe (V), leder av hovedutvalg for plan, næring og miljø i Akershus fylkeskommune.

Han er opptatt av fylkeskommunens rolle i arbeidet for å få ned utslippene. Å gi økonomisk støtte som utløser innovative EU-prosjekter er én måte å bidra på, mener Bøe.

– Vi benytter oss av mange ulike virkemidler, både kortsiktige og langsiktige. Det finne betydelige muligheter innenfor EU-systemet til å hente ut midler. EU-prosjektene åpner også dører, slik at norske aktører kan få nye kontakter på tvers av landegrensen og nyte godt av kunnskaps- og efaringsutveksling i store internasjonale kunnskapsmiljøer, sier han.

Dette er utviklingsprosjektene
Autonome busser: Interreg Öresund-Kattegat-Skagerrak har også godkjent et forprosjekt om selvkjørende kjøretøy innfor en samlet ramme på nesten 1,5 millioner kroner (153.000 euro), innbefattet 150.000 kroner innvilget fra hovedutvalg for plan, næring og miljø, samt et tilsvarende beløp fra Lørenskog kommune. Kunnskapsbyen og RISE samarbeider også om dette prosjektet.

Utslippsfri byggeplass: Forprosjektet «Byggeplass med nullutslipp» har fått tildelt en ramme på én million kroner gjennom EU-programmet Interreg Öresund-Kattegat-Skagerrak. Hovedutvalg for plan, næring og miljø støtter forprosjektet med 200.000 kroner. Kunnskapsbyens prosjektpartner RISE har bred kompetanse på anleggsmaskiner, og er sekretariat for bransjeforeningen «Tunga Fordon».

Innlegget Selvkjørende busser i Lørenskog dukket først opp på Kunnskapsbyen Lillestrøm.

Alt som kan lages av olje kan lages av trær. I tillegg kan trefibre og heltre brukes på mange andre måter – og det er gode nyheter for Norge, som har store skogressurser.

Det var et av hovedbudskapene fra representantene fra norsk skogsindustri på et frokostseminar om nye muligheter for verdiskapning og næringsutvikling i skogsindustrien. Møtet ble arrangert av OREEC og Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). Arrangementet inngår i Grønn kapital – støttet av Akershus fylkeskommunen og Oslo kommune – og er en del av SusValueWaste-prosjektet.

• Her finner du foredragene fra frokostmøtet hos NIFU

Innovativ skogsindustri
Utnyttelsen av trevirke som råvare for helt nye produkter er allerede i ferd med å skyte fart. Industrikonsernet Borregaard står midt inne i denne utviklingen.

– 15 prosent av våre produkter fantes ikke for fem år siden, fortalte Gisle Løhre Johansen som direktør for forretningsutvikling og FoU i Borregaard.

Ola Rostad i Tretorget, som er prosjektleder i OREEC og The Bioeconomy Region, viste til de mange, spennende trebyggene som nå er under oppføring. Han påpekte at bruk av massivtre også åpner nye arkitektoniske og industrielle muligheter.

– Vi må derfor sørge for å ta vare på kunnskapen rundt trefiberen, sa Rostad, som fikk full støtte fra utviklingssjef for Norske Skog Saugbrugs, Gudmund Jensen, som også understreket viktigheten av dette.

Erlend Grøner Krogstad som er rådgiver industrielle rammevilkår i Norges skogeierforbund, viste til at det er mulig å øke det bærekraftige uttaket av trevirke fra dagens 12-13 millioner kubikkmeter til i hvert fall 15 millioner.

For å klare det må vi kunne sikre tilgangen på virke. Bransjen frykter at mangelen på maskinførere på skogsmaskiner er i ferd med å bli en begrensende faktor.

Ny NIFU-rapport
NIFU har laget en helt ny rapport om utviklingen av norsk skogindustri. Rapporten «Nye veier for verdiskaping i skogsbasert næringsutvikling i Norge» ble presentert av NIFU-forsker Antje Klitkou.

Rapporten behandler blant annet de mulighetene innenfor nye trebaserte produkter for bygg, limtre og massivtre, biodrivstoff, nye fiberbaserte produkter, fôr og kjemikalier.

Hele tømmerstokken må brukes og derfor må en legge mye arbeid i hvordan sidestrømmer og restressurser kan brukes til ny verdiskaping nå når papirforbruket går ned. Samlokalisering og koordinering av ny industri (industriell symbiose) kan bidra til at slik virksomhet også blir lønnsom i Norge. Rapporten peker ellers på betydningen av at det offentlige gjennom sine anskaffelser og endringer i avgifter kan skape nye markeder.

Antje Klitkou avslutet med å understreke at kostnadene må ned. Digitalisering og automatisering vil gi færre jobber og heve kompetansekravet, men vil samtidig gi rom for økt norsk verdiskaping, påpekte hun

Trenger gründer-løft
Nye utviklingsprosjekter gir spennende utsikter dersom skogindustrien klarer å forsere utfordringene og gripe mulighetene. Norge har mange flinke oppfinnere, men ikke så mange gründere. Ofte mangler de som har ideer til ny virksomhet både tilgang på industrielle kontakter og tilgang på kompetent kapital.

Innlederne var enige om at det er god tilgang på finansiering av tidligfase-prosjekter. Det er langt vanskeligere å få finansiert de nødvendige pilotanleggene – ofte i mangemillionersklassen – som er kreves for å komme videre og gjøre de nye produktene kommersielle.

Det er derfor viktig å videreutvikle samarbeidet om pilotanlegg. Dette står på agendaen til Interreg-prosjektet The Bioeconomy Region som jobber med å lage en oversikt over slike anlegg i Indre Skandinavia. Gjennom OREEC-nettverket arbeides det også aktivt med å legge til rette for en bedre kapitaltilgang både for ny norsk skogindustri, solenergi og annen cleantech.

Innlegget Nye næringsmuligheter i skogen dukket først opp på Kunnskapsbyen Lillestrøm.

– God kommunikasjon er avgjørende for å få til gode møter mellom mennesker. Når vi kommer i sårbare livssituasjoner blir også den etiske kompetansen særlig viktig, sier Marit Heiberg i Kunnskapsbyen Lillestrøm. Hun som leder velferdsteknologiprosjektet SOL – Support Quality of life, som er en del av det EU-finansierte Interreg Sverige-Norge-programmet.

Etisk refleksjon og samarbeid innen helse og omsorg står sentralt i et kveldsmøte om kompetente medvandrere, som SOL holder i Lillestrøm 25. oktober.

Kompetanse-leder fra KS
Hensikten med møtet som holdes Norasondegruppens lokaler, er å synliggjøre en praktisk verktøykasse og gode måter å ha en dialog på, i samspillet mellom ansatte-brukere-pårørende, forklarer Heiberg.

Hit kommer også Christine Haga Sørlie som leder den nasjonale satsingen Samarbeid om etisk kompetanseheving i KS. Hun har jobbet i den kommunale eldreomsorgen i over 30 år, og har bakgrunn som hjelpepleier og prest. Helse- og omsorgsdepartementet er oppdragsgiver for denne satsingen, som inngår i Kompetanseløft 2020.

• Les mer på KS sin nettside «Samarbeid om etisk kompetanseheving»

Bred målgruppe
Møtet hos Norasonde retter seg mot kommunale ledere og medarbeidere, politikere, eldreråd, pensjonistforeninger, brukere, pårørende og andre interesserte. Etter innledning og paneldebatt, blir det diskusjon rundt bordene.

Målet med arrangementet er å øke kunnskapen om enkel metodikk for vanskelige samtaler og daglig samskaping av omsorgstjenester.

• Påmelding til arrangementet «Kompetente medvandrere – etisk refleksjon og samarbeid innen helse og omsorg»
  Tid: Torsdag 25. oktober kl 1830-2030
  Sted: Norasondegruppen, Kirkegata 3, Lillestrøm

Innlegget Vil ha flere kompetente «medvandrere» dukket først opp på Kunnskapsbyen Lillestrøm.

Kronprins Haakon var til stede, i Kunnskapsbyens Hus på Kjeller, under den offisielle lanseringen av Kjeller Horisont. En rekke investorer og toppledere fra forskningsinstituttene på Kjeller deltok også.

Etter lanseringen fikk kronprinsen møte oppstartsbedriftene – og teste noen av teknologiene. Hos GIAMAG Technologies fikk Kronprinsen Haakon prøve verdens kraftigste magnet både på binders og blodprøve. Magneten til GIAMAG, en spin-off fra Kjeller-miljøet, er sentral i utvikling av mer treffsikker kreftmedisin.

Kronprinsen ble også vist det autonome kjøretøyet Olav (Offroad Light Autonomus Vehicle), som Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har utviklet.

Investerer i ny teknologi
Kjeller Innovasjon har fått med seg The European Investment Fund (EIF), som går inn med 20 millioner euro (190 millioner kroner) i fondet Kjeller Horisont. Fondet drar også nytte av finansiell støtte fra Horizon 2020, EUs rammeprogram for forskning og innovasjon.

Det nye fondet skal investere i bærekraftig teknologi og såkalte dyp-teknologi-innovasjoner fra ledende forskningsinstitutter og universiteter. «Deep tech», eller dyp-teknologi, betegner selskaper som utvikler grensesprengende og unik teknologi, gjerne basert på tung forskning.

Ambisjonen er å ta norske, bærekraftige innovasjoner raskere ut i globale markeder.

Vil ha norske penger med
Nå inviteres også norske investorer til å være med. Fondet ønsker å få med langsiktige investorer som ser potensialet i kommersialisering av forskningsresultater og utvikling av nye bedrifter og arbeidsplasser.

Kjeller Innovasjon utvikler selskaper med nye teknologiske løsninger, gjerne i samarbeid med forskningsinstituttene i Forskningsparken. Kjeller Innovasjon har bidratt til etableringen av 115 nye selskaper med til sammen 1.300 ansatte.

Norsar er et ledende forskningsinstitutt innenfor seismologi og geofysikk. Instituttet som ble stiftet i 1968 for å overvåke Prøvestansavtalen for prøvesprengning av atomvåpen, er dessuten sentral i den globale registreringen av jordskjelv. Olje og gass er også et viktig satsingsområde for Norsar.

Innlegget Kronprins Haakon besøkte Kjeller dukket først opp på Kunnskapsbyen Lillestrøm.